I en verden som stadig går fortere, er det noen aktiviteter som inviterer oss til å sakte ned. Strikking er en av dem. Men hvorfor er det slik? Hva er det med denne eldgamle håndverkskunsten som gir så mange en følelse av dyprere ro?
Svaret ligger delvis i selve bevegelsene. De repetitive, rytmiske handlingene – løkke etter løkke, maske etter maske – har en beroligende effekt på nervesystemet. Forskning viser at slike bevegelser kan senke stressnivået og aktivere den parasympatiske delen av nervesystemet.
Men det handler også om tilstedeværelse. Når vi strikker, må vi være til stede. Vi må telle masker, følge med på mønsteret, kjenne garnet mellom fingrene. Denne typen fokusert oppmerksomhet er en form for mindfulness – en meditasjon i bevegelse.
Og så er det gleden av å skape. Å se noe vokse frem under egne hender gir en unik form for tilfredsstillelse. Det er konkret, håndgripelig bevis på at vi kan noe – at vi er i stand til å bringe noe vakkert inn i verden.
Så neste gang du kjenner stresset bygge seg opp, prøv å ta frem pinnene. La hendene finne sin rytme, og kjenn hvordan roen sakte senker seg over deg – én maske av gangen.